Benken. (en novelle)

Hver gang hun ikke klarer skjnne seg p verden og nr alt fles litt hplst s tar hun med seg en kopp kaffe, journalistblokka og en penn gr i parken. Nr kroppen nrmer seg fontena og den faste benken s kjenner hun en blanding av lettelse og tomhet. Hun setter seg til rette og studerer menneskene som passerer med barnevogner, hunder, hnd i hnd eller aleine. Ser p de som sitter p andre benker og prver tyde kropssrket deres for tenke seg til hva de snakker om, tenker og fler. Og hver gang hun ser noe som hun syns er minneverdig s noterer hun det ned.
"Ansiktsuttrykket i det hun leser den triste slutten i boka."
"Det gamle paret som stryker hverandre i hndflatene og smiler til hverandre i stillhet."
"Stolte smilet til en mor som titter ned p sitt nyfdte barn i barnevogna."
De sm tingene som en passerer hver eneste dag, men kanskje ikke legger merke til, blir notert ned og lagret i minnet. Alle de tingene som kan gjre dagen hennes litt bedre eller bare f henne p andre tanker.
Denne dagen er hsten begynt nrme seg. Hun har mttet ta p seg jakke og vinden bls friskt og kjlig i ansiktet. Skrivesakene ligger ved siden av henne og hun sitter varmer hendene sine p kaffekoppen mens hun ser seg rundt. Det begynner krype seg mot de mrkere timene i dgnet og det har roa seg litt med folk, men plutselig setter det seg en kar ved siden av henne p benken.
"Hei!"
Hun kjenner han igjen med en gang. Det er baristaen p kaffebaren der hun pleier kjpe kaffen sin.
"Hei.."
Han smiler forsiktig til henne. "Hvordan var kaffen i dag?"
'Prver han sjekke meg opp eller er det en ny form for utvidet kundeservice?' tenker hun for seg selv fr hun svarer at den var like god i dag som det den alltid er. Han takker og det blir stille en liten stund.
"Kan jeg sprre deg om noe?"
"Ja hvorfor ikke, men jeg kan ikke love deg svare."
Han ler mens han titter ned p journalistblokka som ligger urrt.
"Hva er det du gjr hver gang du sitter her og noterer?"
Vinduene til kaffebaren vender ut mot parken, men hun har aldri tenkt at noen kanskje legger merke til hvor ofte hun sitter her. Hun blir nysgjerrig p hva det er han egentlig tror at hun gjr.
"Jeg ser p verden rundt meg."
Blikket hans streifer over parken og nr stiller det sprsmlet sitt s har har ynene festet seg p et ungt par som sitter p en av de andre benkene.
"Hva skal du bruke det til? Skrive bok eller noe?
Tanken p hva for slags snodig bok det skulle blitt fr henne til smile og se ned i fanget.
"Nei jeg bruker det for f tankene over p noe annet. Kanskje for prve forst litt mer."
"Blitt no klokere enda?"
Hun ler forsiktig fr hun rister p hodet og tenker for seg sjl at om noen ting s forstr hun seg kanskje enda mindre p mennesker.
"Kan jeg f lese?"
Hun ser p han med et overraska blikk. Aldri har noen spurt om det fr, men hun kan heller ikke komme p noen god unnskyldning for ikke la han se. Legger en hnd tvilende opp notatblokka, trekker pusten litt nervst fr hun skyver den mot ham.
Han blir sittende og blad, leser notatene side opp og side ned. Hun studerer ansiktsuttrykkene hans. Hvordan han trekker forsiktig p smilebndet, eller fr en liten tenkerynke mellom bryna.
"Kan jeg?" han peker p kulepennen.
"For all del." hun er nysgjerrig n. Han holder blokka s hun ikke kan se hva han skriver. Nr han er ferdig ser han over det han har skrevet og smiler litt for seg sjl fr han river ut sida, bretter den to ganger. Han reiser seg og gr en meter p bortsida og henter en stein p strrelse med en tennisball. Lappen legger han s p benken ved siden av henne med steinen opp. Uten slippe tak i steinen ser han henne inn i ynene og smiler. S slipper han taket, snur seg og gr.
Blikket hennes flger ryggen hans mens han gr i retning til tilbake til kaffebaren.

Nr hun ikke kan se han lenger legger hun hnda p stenen. Den fles tyngre enn den er. Alt rundt henne blir defust mens hun sitter i flere minutter og bare ser p ordene han har skrevet.

? Han som stadig blir trollbundet og lurer p hvem som har gjort henne s trist.?

Med trer i ynene begynner hun skrive p det samme arket. Bretter den sammen og legger den under den samme steinen. Et lite yeblikk tviler hun og vurderer ta papiret vekk igjen, men gjr det ikke. Du kan hre et tungt sukk fra henne i det hun snur seg vekk og begynner g. Hun trker en tre fr et lite lettet smil dukker opp. Kun f minutter senere sitter baristaen p benken igjen med arket i sine hender.

?Han som satt her sammen med henne for lenge siden, sa han alltid ville vre her for henne.

Han ly...?

Christina de Vries

2 kommentarer

Christina

11.des.2011 kl.15:29

S nydelig :)

featherpen

11.des.2011 kl.23:27

Christina:

Tusen takk :)

Skriv en ny kommentar

featherpen

featherpen

24, Nttery

Er en 24 r gammal Vestfoldjente med mye i hodet og mye p hjertet. Jeg har mange drmmer og mange planer, men den strste av dem alle er at jeg nsker jobbe som forfatter. S fr vi se om fremtida bringer meg dit en dag:)Men fram til det s skribler jeg videre her om alt og ingenting! Skulle du lure p noe s er det bare sende meg en mail p: christinadevries@ymail.com

bloglovin bloglovin
Poker Online Bingo casino spiele Spielautomaten counters
Blogglisten

Kategorier

Arkiv

hits