Vennskapstre

Hun sitter under treet med hodet i hendene. Det er vanskelig å puste, vanskelig å føle at alt skal gå bra. Hun legger seg ned ved røttene. Tenker på roten til alt. Tenker på hvordan det var. Hvor godt vennskapet deres var. Hvor det begynte, så tilfeldig. Hvordan det utviklet seg til mange smil og timer med samtale. De kunne dele alt, de kunne forstå hverandre uansett hvor håpløst ting kunne funke. All moroa de hadde. Reisene, festene og de daglige gledene som å sole seg i parken sammen. De flørta alltid, men blei aldri sammen. Skjebnen ville ikke så.

Han lovte henne at han alltid skulle være der for henne, men løftet betydde for lite for ham. Plutselig var han ikke å få tak i lenger. Han var som bladene hun ser som tas av vinden. Sakte, men sikkert så forsvant han av gårde fra henne. Samtalene blei kortere, kaldere, så ikke eksisterende.

Jenta ser på de oransje fargene i treet og ser på dem som den perfekte definisjonen av hvordan hun føler seg. Hun har mista en venn, uten å virkelig få en forklaring på hvorfor det har skjedd. Å få bekreftelse på at han ikke lenger vil ha noe med henne å gjøre er som om noe inne i henne dør litt. Det visner, og forsvinner. Det legger seg ned og blir etter hvert av dekt av tung og kald snø.

Men det finnes håp selv i mørke tider. Treet vil få nye skudd til våren igjen. Selv så vondt det er å miste en venn, så er en venn som ikke vil ha noe med en å gjøre egentlig ikke en venn i det hele tatt.

Ut av det kalde og ensomme dukker de du kanskje har tatt for gitt opp. De minner deg på hvem du er og hvor det var du var på vei. De er der for deg, holder deg og forteller deg den harde sannheten.

Jenta ser igjen opp på treet og ser håp og glede. Og selv så vanskelig det er å gi slipp på en du er glad i når de ikke lenger bryr seg om deg, så er det verste å ikke få vite hvordan det er blitt slik.

Hun lukker igjen øynene og kjenner vinden mot ansiktet.

Vinden tar meg vekk fra deg! Den tar meg til bedre steder! Nye steder! Tenker hun. En tåre ruller forsiktig ned det vindkalde kinnet før hun igjen åpner øynene og tenker.

Men skulle du noen gang ønske å ha del i mitt vennskapstre igjen så skal du få det, men bare hvis du kan forklare for meg hva det var som skjedde.

Jenta setter seg opp igjen og lener seg mot treet. Våren vil komme. Hun velger å vente.

10 kommentarer

-Elise <3

30.mar.2010 kl.04:48

Kul header !!

God Påske!

Marte (:

30.mar.2010 kl.05:24

Har du skrevet det? Da er du ihvertfall utrolig flink! <3
kjempe fint skrevet:)

Heidi Jeanette

30.mar.2010 kl.08:40

hvis du har skrevet det er du kjempe flink ! :D

Marlene

30.mar.2010 kl.08:51

Kjempebra tekst/historie, uansett utrolig bra skrevet!

God Påske =D

featherpen

30.mar.2010 kl.13:06

Marte (:: Ja det er jeg som har skrevet det :) Tusen takk :)

God påske!!

featherpen

30.mar.2010 kl.13:06

mysims3:Tusen takk :) Håper du får en fantastisk påske!

featherpen

30.mar.2010 kl.13:07

Heidi Jeanette: Takker og bukker!! God påske!!!

featherpen

30.mar.2010 kl.13:08

Marlene: Takktakk :) Masse God påske til deg!!

Skriv en ny kommentar

featherpen

featherpen

22, Nøtterøy

Er en 22 år gammal Vestfoldjente med mye i hodet og mye på hjertet. Jeg har mange drømmer og mange planer, men den største av dem alle er at jeg ønsker å jobbe som forfatter. Så får vi se om fremtida bringer meg dit en dag:)Men fram til det så skribler jeg videre her om alt og ingenting! Skulle du lure på noe så er det bare å sende meg en mail på: christinadevries@ymail.com

bloglovin bloglovin
Poker Online Bingo casino spiele Spielautomaten counters
Blogglisten

Kategorier

Arkiv

hits