Noen venner mister man på veien...

Sittende her inne i snøstormen så har jeg snakka litt på telefon med to av mine gode venninner, og etter at jeg la på med den siste av dem så jeg plutselig en person som logga seg på msn. Dette er en person som jeg for ikke så lenge siden anså som en av mine aller beste venner.
Det er jo ingen hemmelighet at det ofte kan være vanskelig for gutter og jenter å bare være venner, men med LM og meg så gikk det kjempefint! Vi kunne skravle om alt og ingenting, og det var aldri no usikkerhet rundt oss.
Vi kunne jo se at vi antagelig hadde vært et bra par, men hadde begge partnere på hver vår side og syns det var helt greit å bare ha hverandre som venner.

Så plutselig etter at vi hadde vært ute å tatt noen øl, og han hadde (som den gode vennen han var) lova meg at han alltid kom til å være her for meg, så slutta han plutselig å ta tlf, svare sms. Han var som forsvunnet i jorda. Og da jeg til slutt konfronterte han med det over en sms, så kunne han plutselig svare på en veldig sint og anklagende måte.

Jeg syns det er veldig trist når en føler at jeg krever for mye av en venn når jeg bare ønsker at han nå og da kunne sende en melding for å høre hvordan det går med meg uten at jeg må sende en først.
Vi diskuterte litt fram og tilbake over sms, hvor han også syns det var dårlig gjort av meg å ta det over sms, hvor jeg måtte poengtere at jeg ikke hadde så mange valg siden han ikke tok tlf.
Etter hvert så slutta han bare å svare. Dette er over et halvt år siden, og jeg har ikke hørt fra han siden det.

Det er så veldig trist når vennskap blir kutta av på den måten uten at han kan være ærlig og bare fortelle meg hva problemet faktisk var.
Fikk han ikke lov av dama si å treffe meg mer? Var det mer følelser i bildet enn det jeg fikk med meg? Eller var han bare lei kanskje?

Det er ikke ofte jeg grubler over dette lenger, men det dukker opp nå og da. Man savner jo venner som man har delt mye av seg selv med og som har vært viktige personer i livet ens.

Jeg har for lengst gitt opp å prøve å få kontakt, fordi en burde ikke trenge å overtale en venn til å finne tid til deg.
Men det er alltid trist når man mister en venn uten å få en ordentlig forklaring på hvorfor det skjer.
Men man kan jo kanskje trøste seg med at de som gjør dette er ikke en virkelig venn allikevel og da kan man komme seg videre og heller nyte tida man har med de vennene som alltid er der for deg!

Jeg er nok flink nok til å fortelle hvor glad jeg er i vennene mine, men de betyr ekstremt mye for meg! Venner er så ekstremt viktig, og jeg er alt for flinkt til å trekke meg inn i meg sjøl hvis noe i livet er vanskelig i steden for å be om hjelp fra mine fantastiske venner, men jeg jobber med det :)
Og kjære fantastiske venner som har vært med gjennom vanskelige tider! Jeg er så fantastisk glad i dere og føler meg heldig for å ha dere  i livet mitt :)



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

featherpen

featherpen

22, Nøtterøy

Er en 22 år gammal Vestfoldjente med mye i hodet og mye på hjertet. Jeg har mange drømmer og mange planer, men den største av dem alle er at jeg ønsker å jobbe som forfatter. Så får vi se om fremtida bringer meg dit en dag:)Men fram til det så skribler jeg videre her om alt og ingenting! Skulle du lure på noe så er det bare å sende meg en mail på: christinadevries@ymail.com

bloglovin bloglovin
Poker Online Bingo casino spiele Spielautomaten counters
Blogglisten

Kategorier

Arkiv

hits