Nysgjerrig tåre

Nysgjerrig tåre

 

Endelig ferdig med dagens åtte timer på jobb krysser hun det høyre beinet over det venstre mens bussen durer seg gjennom en rundkjøring. Det hadde vært mye å gjøre på jobben, og selv om timene gikk fort så følte hun det som om hun hadde stått på utsida og sett på seg selv jobbe hele dagen. Ikke før Lise satte seg på bussen følte hun at hun landet i sin egen kropp igjen.

Foran henne sitter en kar i rød skjorte og jeans. Han fyller halvannet sete og puster tungt. Mellom pustene kommer det noen host og hark som får det til å grøsse i henne. Høres ut som han drar opp slim fra langt nede i lungene. Hun skrur opp musikken og lar Coldplay ta over hørselen hennes.

Et ungdomsskolepar kommer på og rekker nesten ikke sette seg ned før de har tunga nede i halsen på hverandre. Lise tenker på hvordan hun savner enkelheten med ungdomsskoletida, men ønsker seg likevel ikke tilbake dit. Har vel kanskje noe med hvilken status man hadde på den tida. Lise havnet litt midt i mellom. Ikke lavt nok til å bli pirka på og få vann i sekken hver dag, men passe høyt til å være god venn med noen av de populære gutta. Å komme seg videre til videregående hvor individualitet ble satt mer pris på enn det å være del av en flokk hadde føltes som en drøm.

To rader på skrått foran henne er det et par seter. De som sitter her har den unike muligheten til å studere de andre på bussen isteden for å se hvor bussen faktisk kjører. På et av dem sitter det en eldre dame. Lise gjetter på at hun er i slutten av femtiåra. Brun kjole, løst gråbrunt hår og solbriller på. De røde leppene hennes avslører ingen følelser, men en saltvannsperle sniker seg frem på nedsiden av solbrillekanten. Lise føler et søkk i seg når damen tar venstre hånda stresset opp til ansiktet og tørker den vakre perlen av sannhet. Hun vil ikke at noen skal lese henne.

Lise er nysgjerrig. Hun vet ikke hvorfor, men det føles ikke som tårer av nylig dødsfall. Er noe med stemningen rundt henne, Men kanskje en som døde for lenge siden. En kjærlighet hun aldri fikk sagt alt hun ville til, og nå er det så alt for sent.

Hun ser ut som en velstående dame. Ikke type palass og butlere som gjør alt annet enn å tørke henne i ræva, men definitivt et fint hus med hage, lekre møbler og kanskje to fuglehunder. Mannen hennes reiser kanskje på jakt med de hundene og resten av jaktlaget. De leker seg i skogen og leter etter maten de skal spise til unaturlig overprisa rødvin. Kanskje de er langt fra lykkelig gift? Hatt like ringer i tredve år, har tre voksne sønner og hun klarer ennå ikke å gå fra mannen som tar henne for gitt.

Hun tørker under det andre øyet før perla rekker å komme til syne under solbrillene. Så tar hun opp den sorte skinnveska si og åpner den, titter nedi og graver litt i den. Ut av den drar hun en liten vinrød bok som hun blar i.

Dobbeltsjekker hun om det var i dag de skulle møtes over reker og hvitvin på akerbrygge? Kunne det være at hun hadde huska feil og at det ikke bare var det at han ikke kom? Eller har hun bursdag i dag og hun har ikke fått så mye som en gave eller gratulasjon?

Dama strekker seg frem og trykker på den røde stoppknappen, så putter hun den lille boka tilbake i veska.

Lise finner frem sin egen veske. For et halvt år siden, når bestemoren hennes hadde fått sitt sise hvilested så hadde hun fått velge seg noen ting som var i huset til Besta. En av tingene hun valgte var samlingen av silkelommetørklene hennes. Besta hadde dem alltid med seg i hennes veske.

Når lise kom hjem fra Besta sitt hus, broderte hun  ?Det ordner seg snart...?  ( noe Besta alltid pleide å si) på et av dem. Det ene tørklet har vært i veska hennes siden det. Alltid med som en trøst og støtte. Hun tar det ut, ser på deg og gir det en liten klem, og som om det er noe hun bare er nødt til å gjøre så lener hun seg mot dama og rekker henne det hvite lommetørkle.

Hun tar det i mot, men sier først ingenting. Så bretter hun det opp og leser teksten. Hun smiler forsiktig.

                -Tusen takk.

Sier hun med en nærmest hviskende stemme før hun reiser seg for å gå av bussen.

Når bussen er på vei videre fra stoppet ser hun dama ta av seg solbrillene og tørker perlene med søte ord på mykt stoff. Lise blir rørt, men også litt trist. Nå vil hun aldri finne ut hva det er tørkle trøster, men hun vet at det gjør det.

En perle blandet av glede og sorg ruller nedover kinnet hennes. Der hvor dama satt, sitter det nå en gutt med mørkt tufsete hår og dype brune øyne. Han studerer jenta med det triste blikket som stirrer ut av vinduet med en tåre på kinnet som hun ikke tørker bort.

Han blir nysgjerrig.

 

©Featherpen

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

featherpen

featherpen

22, Nøtterøy

Er en 22 år gammal Vestfoldjente med mye i hodet og mye på hjertet. Jeg har mange drømmer og mange planer, men den største av dem alle er at jeg ønsker å jobbe som forfatter. Så får vi se om fremtida bringer meg dit en dag:)Men fram til det så skribler jeg videre her om alt og ingenting! Skulle du lure på noe så er det bare å sende meg en mail på: christinadevries@ymail.com

bloglovin bloglovin
Poker Online Bingo casino spiele Spielautomaten counters
Blogglisten

Kategorier

Arkiv

hits